Form lys og glede
6 år gammel ble jag tatt med for å se på Osebergskipet
–vikingdronningens skip. Liten og storøyd kjente jeg det som å komme
hjem. Å se og oppleve harmonien, elegansen i proposjonene, linjene i
skipet gav gjenklang dypt inne i meg. I det øyeblikket opstod trangen
til å skape. Den trangen har aldrig siden sluppet taket. Lengselen etter
å skape det vakre sitter i kroppen og har vært drivkraft i alt mitt
arbeid.
Fra Riksglasskolan i Orrefors har jeg en solid håndverksutdannelse.
Fra min akademiske utdannelse, min erfaring med formidling og
skapende arbeid på senen, i radio og i tv har jeg med meg rutine og
bevissthet om dynamikken i arbeidet mot et ferdig uttrykk og et produkt.
Forskjellen mellom de ulike yrkene jeg har hatt, er alikevel ikke så
stor som det kan se ut til ved første øyekast. Å skape musikk i
materialet lyd, eller tv i bilder, eller i bevegelse med kroppen, eller
å skape lysekroner, fontener eller vaser i glass, forskjellen er
materialet. Drivkraften er den samme. Studiet og forfiningen av
håndverket som må til for å konkretisere en idè er det samme;
repetisjon, repetisjon, repetisjon.
Glasset tilbyr samme letthet og transparens som musikken, og har
samtididgt en håndfast
bestandighet. Jeg jobber helst med fontener, lysekroner og lamper.
Spillet mellom lys, vann, glass og bevegelse fasinerer og inspirerer meg.
Gjenkjennelsens glede er stor. Det er den gleden jeg drømmer om att skal
oppstå i brukerens/publikums møte med porduktenen min. Kanskjen én
kjenner seg igjen i noe uuttalbart som kan sies med glass. Det gjør hele
forskjellen.